Espens fotballblogg

Ineffektive søreuropeere og Nordens brasilianere kan se ut som ypperlige ofre for Egil Olsen når Portugal og Danmark skal møte Norge med hver sin VM-hangover .

Passende ofre for Herr Olsen?

Gruppe H: Portugal, Danmark, Norge, Kypros og Island.

Var det en god eller dårlig trekning? Tja. Jo, den var ikke så halvgal. Og det er ingenting å si på attraktiviten med oppgjørene vi har i vente heller. Cristiano Ronaldo kommer til Ullevaal Stadion med sitt Portugal, det blir nordiske dueller mot Danmark og Island – og et dobbeltmøte med et Kypros i sportslig fremgang er langt mer spennende enn en anonym østeuropeisk motstander.

Det kunne blitt  langt verre fra den øverste hyllen enn Portugal, og Drillo fikk oppfylt viljen om å møte VM-klare nasjoner – samtidig kunne det sportslig sett blitt lettere motstandere fra de svakeste seedingsgruppene. Det er likevel viktigere å unngå de aller største kanonene enn å få det letteste blant miniputtene. Kypros og Island kommer helt sikkert ikke til EM uansett, så det er Danmark og Portugal som må passeres, i det minste ett av dem.

Portugal og Danmark er hinderne Drillo må forsere om han også skal kunne tilføye et EM på sin cv, til nå er det kun Nils Johan Semb som har det av norske landslagstrenere.

Trekningen til de to siste mesterskapene har egentlig lagt alt til rette for norsk deltakelse – både i Sveits og Østerrike for to år siden og til Sør-Afrika i sommer. Men Åge Hareide lyktes ikke å komme forbi Hellas og Tyrkia i kvaliken til Euro 2008, og da Egil Olsen kom inn for å redde stumpene av VM-kvalifiseringen ble det litt for lite litt for sent for Norges del. Man greide riktignok å passere Skottland og Makedonia i kampen om 2. plassen i puljen, men måtte som eneste gruppetoer være tilskuere til playoff-duellene.

Fellestrekkene for de foregående trekningene er at de har hatt av status som “overkommelige”, det vil si at minimum 2. plassen var godt innenfor rekkevidde. Denne gang vil alle ni gruppevinnerne samt den beste toeren gå direkte til EM. De siste fire plassene avgjøres i playoff-kamper mellom de åtte øvrige toerne.  Polen og Ukraina er allerede klare som vertsnasjoner.

Norge var i seedingsbolle tre i Warszawa, og trolig var denne søndagen den aller viktigste kampdagen i hele kvalifiseringen. Utbyttet ble ikke full seier, men heller ikke tap all den tid Norge unngikk de største turneringsfavorittene. Norge har ikke greid å utnytte trekningshellet til nå på 2000-tallet, men dette er åpenbart en ny mulighet til å gå hele veien til et mesterskap.

For etter fjorårets farse av en EM-søknadsprosess, er det gjennom kvalifisering – og ikke arrangering – at Norge igjen kan bli med i det gode selskap.

Hva tror du om Norges muligheter for å komme til EM for første gang siden år 2000?

Vurdert til: av 102 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Etter at han etablerte Odd som et stabilt eliteserielag i 1999, har Tom Nordlie levd et hardt og intenst trenerliv. Han har rykket opp og ned – reddet klubber, men også mistet garderober og jobber. I Fredrikstad kom han endelig, ifølge seg selv, til rett klubb – men nå var timingen feil. Om Nordlie er direktøren eller klovnen på sirkuset? Vel, han pakker i hvert fall sammen teltet og reiser videre til neste by raskere enn trenere flest. Heller ikke i Fredrikstad varte forestillingen så lenge som billetten lovet. To og et halvt år ble til fem måneder, og det er en slags rekord selv i hans trenerunivers.

I utgangspunktet var det en  desperat ansettelse, som i ettertid minner litt om skøyteforbundets avtale med Johann Olav Koss. Sjelden har utøvere og omgivelser uttrykt mer misnøye med en ny sjef fra start. Og etter nedrykket ble det vondt verre for Nordlie i Østfold. Han forsøkte å kjempe, fremsto diplomatisk og var profesjonell til det siste, ja han overlevde til og med sin tilsynelatende argeste rival, direktør Runar W. Henriksen.

Mens Kjetil Rekdal tok hans plass i VIF – og det ikke fantes noe liv for Nordlie vis-a-vis Jan Åge Fjørtoft i LSK – hadde han denne gang overvunnet flere av sine verste kritikere, enten de var i stallen, i styret eller på tribunen. Sportslig  greide han ikke å snu ting rundt på klassisk Nordlie-vis, men han så ut til å vinne en slags tillit likevel på nyåret.

Men så ble han offer for økonomien, og noe er det alltid som går galt – selv om det i FFK åpenbart var klubben som var ødelagt og Nordlie det nærmeste man kom en verktøykasse. Men i stedet for å være kuren, ble Nordlie smittet selv og er nå isolert fra den aller største pasienten i norsk fotball per dags dato. Det koster tydeligvis mindre for FFK å fjerne ham enn å la han bli kontrakten ut ettersom erstatteren allerede er på lønningslisten.

Omdømmet uskadet?

Spørsmålet er hvordan Nordlie kommer ut av dette? Økonomien ble gjort til et hovedpoeng på avskjedspressekonferansen, men støyen var uansett øredøvende i spillerstallen før og etter nedrykket var et faktum.

Etter alle opp- og nedturene, mistenker jeg Tom Nordlie for å ha lært mer om kontrakter, fallskjermer, fotballjus og mediehåndtering enn om selve fotballfaget siden han slo gjennom for 12 år siden. Filosofi, system og fremgangsmåte virker kjent og synes fra utsiden å være lik fra sted til sted. Tesene er identiske, læresetningene de samme og de fleste metaforene har fotballfamilien hørt før.

Og sannsynligvis er det blitt for mye av det samme. De inntrykk og holdninger folk måtte ha på forhånd, er ofte blitt forankret og forsterket etter Nordlies inntreden. Det som virket friskt i grenlandsområdet i 1998, føles ikke lenger som en åpenbaring på det neste stedet – verken på banen i 4-3-3, eller i argumentasjonen utenfor gresset.

Spørsmålet er rett og slett om Tom Nordlie har gått av fotballmoten? Nordlies eget svar er klart, og det er nei!

Elsket av folket

I visse tilfeller spaserer nok myten – med alle dens fordommer og forutinntatte holdninger – minst to skritt foran Nordlie, men konklusjonen i etterkant er uansett påfallende lik fra by til by; slitasje. Oftest er det spillerne som ikke fikser det over tid. Selv i Start, hvor Nordlie hadde sine aller beste år, ble han nesten stående igjen helt alene. Til slutt skal hans få støttespillere bevisst blitt utelatt fra møteinnkallingen da flertallet skulle vedta at nok var nok.

Parallelt med alle avskjedene, er Tom Nordlie uansett en elsket og aktet mann blant folket.  Nordlie er en fyr det er lett å få sympati for og ha en god og løssluppen tone med, enten du er journalist eller sitter på rad to bak innbytterbenken på stadion. Med sin utagerende og verbale stil, har han også vært et takknemlig offer. Det siste er til stor del selvforskyldt, men som i tilfellene med FFKs manglende tråd, takt og tone – og NRKs pinlige idrettsgalla-manus – så er det bamsen fra Lillestrøm folk har gitt sin støtte.

Når man studerer Tom Nordlies karriere, er det likevel et par ting som står frem nå. 1) Med unntak av en cupfinale med LSK og en redningsaksjon på overtid i Stavanger, har kurven pekt nedover siden sølvet med Start i 2005 og den påfølgende Kniksen-prisen som årets trener. 2) Hans klubber havner nesten aldri midt på tabellen. Et liv forkortes ofte som følge av tøffe påkjenninger og store belastninger over tid; mon tro om ikke det kan gjelde et trenerliv også.

Til nå ser Nordlie-attesten slik ut:

1998-99: Først opprykk med Odd og så 7. plass i eliteserien.

2000-01: Nedrykk med Vålerenga etter kvaliktap mot Sogndal.

2002-03: To 3. plasser med Sandefjord, kvaliktap mot Brann og VIF.

2004-06: Opprykk med Start, sølv med Start og sparken i Start.

2006: Reddet Vikings plass i eliteserien. Byttet så jobb med Rösler.

2007-08: Cupmester med LSK, men får sparken året etterpå.

2008-09: Reddet Kongsvinger fra nedrykk, gikk til FFK høsten etterpå.

2009-10: Gikk ned med Fredrikstad, løst fra kontrakten 28. januar.

Det er ofte himmel eller helvete med Tom Nordlie, men akkurat i tilfellet Fredrikstad skal det sies at det var temmelig varmt  før han kom.

Hva synes du om FFKs ansettelse og avsettelse av Tom Nordlie?

Vurdert til: av 445 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Arsenal greide det i 2003/04-sesongen – 38 kamper uten å tape en eneste kamp. Etter halvspilt serie har fire klubber i Europa muligheten til å gjenta bragden – de er “the unbeatable four”.

Blaise Nkofu og Twente har ennå ikke snublet - imponerende av Steve McClarens menn

Hvem er de fire? Barcelona, selvagt. Og katalanerne er selvsagt den mest åpenbare kandidaten til å kopiere Arsenal. Deres 14-4-0 så langt har gitt laget et fem poengs forsprang til erkerival Real Madrid, og Guardiolas menn er nødt til å begynne å tape snart skal kongens lag ha et snev av sjanse til å ta dem igjen.

I Nederland er PSV Eindhoven som vanlig i toppen og har ennå ikke tapt en seriekamp denne sesongen. Mer overraskende er det at FC Twente heller ikke har latt seg slå denne sesongen. Hallvar Thoresens gamle klubb leder faktisk Æresdivisjonen i Nederland nå med 15 seirer og tre uavgjort på de første 18 kampene. PSV har spilt en kamp færre og står med 14-3-0.

Det fjerde og siste ubeseirede laget i Europa 2009/10-sesongen er Bayer Leverkusen i Bundesliga. Klubben på tabelltoppen jages intenst av Schalke 04, Bayern München og Hamburger SV, men har så langt unngått alle blemmer. Litt over halvveis til 34 kamper og mulig seriegull, står Leverkusen med 38 poeng fordelt på ti seirer, åtte uavgjorte kamper og null tap.

I England ble den ubeseirede Arsenal-utgaven for seks år siden viet stor oppmerksomhet ettersom de ble det første laget på 115 sesonger i England som gikk gjennom toppdivisjonen uten tap. Ingen mellom Preston North End i 1889 og Arsenal i 2004 greide mesterstykket.

I Serie A vant AC Milan seriemesterskapet i 1992 etter 22 seirer og 12 uavgjorte på 34 serierunder, mens Athletic Bilbao (1930) og Real Madrid (1932) er de eneste som har unngått tap i La Liga. En perfekt sesong er for eksempel aldri blitt gjort i verken Frankrike eller Tyskland, så det er virkelig en sjelden sjanse som Barcelona, PSV, Twente og Bayer Leverkusen har gitt seg selv gjennom å passere første halvdel av sesongen ubeseiret.

- Det vil ta folk 20 år å innse hva vi har gjort. Dette laget vil bli husket for evig, sa den franske duoen Thierry Henry og Partick Vieira etter Arsenal-bragden i 2004.

Nå kan fire andre klubber bli historiske – hvem tror du fikser det til slutt?

Vurdert til: av 699 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kan Tom Nordlie likevel overleve i Fredrikstad? FFK avholdt sitt styremøte søndag kveld uten å konkludere, og nå kjemper en offensiv Nordlie for fremtiden i Fredrikstad.

Gir seg aldri frivillig. Foto: Linn Cathrin Olsen.

Mandag er romerikingen fremdeles trener i FFK. Og det lille han har sagt offentlig siden bråket, har vitnet om en mann som er villig til å kjempe både for seg selv og Fredrikstad.

Dermed kan Nordlie, etter en svært turbulent start på nyåret, sensasjonelt nok greie å snu en tilsynelatende håpløs situasjon til å fortsette i trenerstolen. Han fikk kontrakt ut 2011 i fjor høst, men til nå i 2010 har svært lite tydet på at han skulle få fullføre den.

Etter Svein Johannessen overtok lederklubba, har han fokusert mer på økonomi enn Tom Nordlie – selv om alt henger sammen med alt i Fredrikstad i den situasjonen klubben er i.

Mer ro nå?

Forrige ukes nyvalgte styre, som overtok det nestleder Jan Rafn eksplisitt karakteriserte som en verkebyll, har ennå ikke kommet med noen offisiell uttalelse om trenersituasjonen, og det kan være til Nordlies fordel.

Det er også et stort spørsmålstegn om man vil ta seg råd til å sparke Nordlie. Svein Johannessen uttalte til VG Nett etter det ekstraordinære årsmøtet for en uke siden at han fikk bakoversveis ved første blikk på regnskapstallene.

Tom Nordlie har ikke blitt bortskjemt med ro siden han tok over i Plankebyen, men kan nå få mer tid til å jobbe med laget.

Hvem må gå? Nordlie? Henriksen? Begge?

Parallelt med bråket i alle kriker og kroker av klubben har også flere av de antatt sterkeste Nordlie-kritikerne forlatt klubben; Pål Andre Czwartek, Raymond Kvisvik og Ardian Gashi med flere. På lederplan foregår det en maktkamp mellom Runar W. Henriksen og Nordlie, og det er ikke lenger utenkelig at Nordlie vinner den.

Spørsmålet er om Tom Nordlie også kan vinne resten av garderoben tilbake?

Får sympati

I VG søndag og i Sportsrevyen på NRK senere samme kveld gikk Nordlie ut mot administrerende direktør Runar W. Henriksen og sa at han følte seg trakassert og at lederens initiativ om å få gå i sluttforhandlinger med ham ikke akkurat hadde bidratt til ro i klubben.

Denne helgen fikk også Nordlie massiv støtte i folket etter at prisutdelerne Steinar Hoen og Kari Traa hadde det morsomt på FFK-trenerens bekostning på Idrettsgallaen.

80 prosent av VG Nett-leserne som deltok på en uhøytidelig spørreundersøkelse mente dette var mobbing og ga Nordlie sin uforbeholdne sympati. Engasjementet rundt Nordlie var stort på VG Nett i helgen. Selv om han angivelig skal være dårlig likt i deler av spillergruppen i FFK, er han elsket av store deler av det fotballinteresserte Norge.

Ironisk nok springer denne medlidenheten ut av noe som ligner på bakgrunnen for kritikken treneren har møtt fra spillergruppen i FFK, nemlig behandling og tiltalemåter av enkeltspillere. Derfor mener et mindretall også at Nordlie nå høster litt som man sår og er i overkant hårsår.

Skakkjørt økonomi

Det vil anslagsvis koste FFK mellom to og tre millioner kroner å kvitte seg med Tom Nordlie, og det passer dårlig for klubben hvis største utfordring nå trolig er å unngå konkurs.

Kreditorutvalgets leder uttalte til NRK søndag at konkurstrusselen i høyeste grad er reell.

Refinansieringen ble drøftet søndag kveld uten at det ble konkludert på noen punkter. Styret understreker at klubbens totale kostnadsbilde gjennomgås nøye, og dette er et arbeid som skjer i samarbeid med det nedsatte kreditorutvalget.

Meldingen fra den nyvalgte lederen, Svein Johannessen på klubbens hjemmeside er denne:

«Det er positivt at alle deler av FFK-systemet virkelig drar sammen for å løse de store utfordringene vi har. Situasjonen er fortsatt meget alvorlig, men jeg håper at vi kan få til noen viktige avklaringer i løpet av kommende uke».

I kveld er det åpent medlemsmøte i Fredrikstad. Der vil FFKs mange tilhengere spørre om Tom Nordlies posisjon, men det er ikke sikkert de får svar nå heller.

Og slik fortsetter Tom Nordlie å fungere som trener i Fredrikstad Fotballklubb.

Vurdert til: av 964 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tom Nordlie er “dead man walking” i Fredrikstad. Den tilsynelatende uungåelige exiten fra Østfold kan gjøre det vanskelig for romerikingen å fortsette som trener på toppnivå.

Det begynner å tynnes ut i alternativer for Tom Nordlie

For hvem i all verden skal hente Tom nå? Det er vanskelig å se for seg den klubbdirektøren, det klubbstyret eller den fotballederen som vil trosse advarslene fra et halvt dusin norske toppklubber og trumfe gjennom Tom Nordlie som sin nye sterke mann. Det er selvsagt umulig å vite, men det er i hvert fall vanskelig å ikke tenke tanken at denne avskjeden kan bety et veiskille for Nordlies karriere.

I Fredrikstad virker det ikke som om noen vil ha ham akkurat nå, ja muligens bortsett fra de to spillerne som Nordlie selv hentet foran den mislykkede redningsaksjonen i fjor høst. Og så ille har det aldri vært før, men selv i Kongsvinger og Start, hvor det meste gikk på skinner, var slitasjen stor. I LSK gikk det heller ikke av forskjellige årsaker, i Vålerenga ble det nedrykk og selv i sindige Sandefjord ble det altfor mye Nordlie for altfor mange medspillere. I Stavanger ble det med to hektiske og suksessrike måneder og heltestatus.

Det har sannelig vært litt av en reise i fotballdramaer, avskjeder og sluttpakker siden romerikingen tok Skien med storm og etablerte Odd Grenland som et topplag for over ti år siden.

Ironisk nok er Nordlie, nedturene til tross, sannsynligvis den treneren i Norge som har tjent mest penger i løpet av de siste fem-seks årene. Det kan komme godt med nå, for hans neste trenerjobb – om det blir noen – vil neppe være like godt betalt. Rett og slett fordi eventuelle tilbud sannsynligvis vil komme fra et lavere nivå enn han befinner seg nå, vel vitende om at Fredrikstad per i dag er et 1. divisjonslag.

Som sportsjournalist i Romerikes Blad på 1990-tallet lærte jeg Tom Nordlie å kjenne som en fremadstormende, lærevillig og allerede da faglig sterk fotballtrener. Dette var i klubber som Lørenskog, Strømmen og Skjetten. Akkurat nå er nok dette segmentet mer aktuelt som neste Nordlie-stopp enn det nivået han er i ferd med å forlate.

Vurdert til: av 1204 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Et Fotball-EM i Norge og Sverige ble litt som en norsk klubbs forsøk på å vinne Champions League – vi røk ut tidlig og hadde neppe vunnet en finale uansett.

EM-planene til disse herrene er skrinlagt for denne gang

For hvorfor skulle Norge/Sverige til slutt bli valgt når man ikke en gang hadde støtte hos sine egne?

At søknaden skulle tryne såpass tidlig var oppsiktsvekkende. Avgjørelsen kom kjapt etter at en uavhengig gruppe kvalitetssikret og slaktet søknaden i en og samme prosess. Onsdag kunne man høre luften sive ut av det som i ettertiden kan få stemplet som et av norsk idrettshistories største luftslott. Et OL i Tromsø fikk i hvert fall leve litt på tegnebrettet enn Euro 2016.

Nå fantes verken realismen eller pengene, ifølge eksperter og myndigheter. I ettertid vil de mest konspiratoriske antyde at slakten av en rapport kom passe beleilig for to regjeringer som skulle ta stilling til en søknad uten kjempebegeistring blant folket. Beslutningstakere i Norge og Sverige har i hvert fall snakket sammen såpass at de ikke trengte lang tid på å skrinlegge et EM når tallmaterialet kom på bordet.

24 timer etter rapportslakten ble offentliggjort, var EM-festen allerede over.

Da svaret ble nei, så er det ingen krise for norsk fotball at det kom såpass tidlig. Finanskrisen har truffet norsk fotball som ei slegge mot hodet, og NFF har tilsynelatende mer enn nok med å holde fokus på rotet i eget hus. Nå er ikke konstellasjonen Norge/Sverige milevis unna verken Sveits/Østerrike (EM 2008) eller Polen/Ukraina (EM 2012), men vi minner likevel litt om Adeccoliga i forhold til 2016-konkurrentene Frankrike og Italia. Siste hund i bikkjeslagsmålet, Tyrkia, skal også få merke at makten i UEFA dreier tett rundt Michel Platinis akse for øyeblikket.

Trolig er det Italia som har mest behov for et mesterskap ettersom de har en anleggspark og fotball-infrastruktur som skriker etter fornyelse. I mai 2010 vet vi hvem som blir valgt. Nå skal ikke Platini bestemme dette alene, men etter sine demokratiske innspill mot pengemakten i klubbfotballen - og sin kamp for de mindre nasjoners rettigheter i Champions League – har han neppe fått færre venner etter han tok over for Lennart Johansson. Det kan hjelpe Frankrike, i disse hands- og Henry-tider.

Det eneste som er sikkert er at fotballfesten ikke kommer til Oslo, Lillestrøm, Trondheim og Stavanger. Ifølge ekspertene i kvalitetsutvalget og de to regjeringene er vi ikke klare.

Så kan man diskutere om politikerne er klarsynte eller visjonsløse? Norske fotballfans må uansett utenlands for å se mesterskapsfotball sommeren om sju år.

** Hva synes du om at den norsk-svenske EM-søknaden skrinlegges?

Vurdert til: av 1929 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Denne uken tapte Chelsea enda en straffesparkkonkurranse. I Premier League cruiser London-klubben, men blåtrøyene er nok glad ikke seriekampene avgjøres kun fra 11-metersmerket.

Taperens ansikter - som alltid etter straffesparkkonkurranser.

Sannheten er nemlig at Chelseas utilstrekkelige evne til å vinne straffesparkkonkurranser, er i ferd med å koste klubben troféer. Mot Blackburn onsdag mistet man en semifinale etter at Michael Ballack og Gael Kakuta misset. Blåtrøyene ser alltid ut til å ryke ut når det står uavgjort etter ekstraomganger.

Den mest kjente bommen er selvsagt John Terrys skli-straffe i Moskva i Champions League-finalen 2008, men Chelsea har nå tapt seks straffesparkkonkurranser på fire år – tre i ligacupen (Charlton 2005, Burnley 2008 og Blackburn 2009) to i Champions League (Liverpool i 2007 og Manhester United 2008) samt Community Shield (Manchester United 2007).

Mange sier det er flaks, tilfeldigheter og bingo når kamper går til straffesparkkonkurranse. Men er det tilfeldig når noen “alltid” (Chelsea og England) taper, mens andre “alltid” (Liverpool og Tyskland) vinner?

Chelseas motpol blant klubblag er Liverpool. De røde har vunnet hele 10 av de 12 straffesparkkonkurransene som klubben har vært involvert i. Kombinasjonen reddende målvakter og effektive eksekutører har gjort premieskapet trangere på Anfield. Bare Wimbledon (ligacup 1993) og Portsmouth (Asia-cup) har slått Liverpool i straffekonk gjennom historien. Kanskje de burde engasjert Tom A. Schancke for å omgjøre sine mange uavgjortkamper til seirer i Premier League? Hønefoss-mannen fikk i sin tid fotballtinget med på å innføre straffekonk da kamper endte uavgjort…

Bananskall da det gjaldt som mest.

Liverpool har vunnet tre finaler etter straffespark bare på 2000-tallet; Birmingham 2001 (ligacup), AC Milan 2005 (Champions League) og West Ham 2006 (FA-cup).

De vant også finalen i Serievinnercupen i 1984 (Roma) på denne måten, og har også avgjort semifinaler i mesterligaen 2007 (Chelsea) og FA-cupen 1992 (Portsmouth) fra 11 meters hold.

Fredag kveld ble puljene i VM-sluttspillet trukket. Vær sikker og forberedt på nye straffedramaer i Sør-Afrika om et halvt år. Og like forutsigbart som at vinnere og tapere vil bli skapt på denne måten også i 2010, så kommer England til å ryke ut med tårer og tenners gnissel igjen - med nye syndebukker à la Gareth Southgate, Chris Waddle, David Batty, David Beckham, Darius Vassell, Steven Gerrard og Jamie Carragher – alle sammen har misset for England i EM eller VM.

Bli heller ikke overrasket om det er nettopp iskalde tyskere som slår ut England til sommeren. Jeg husker fremdeles Peter Shilton gjette riktig på samtlige fem tyske straffer i 1990-VM uten egentlig å være i nærheten av å redde noen av dem…

Er Chelsea kun rammet av uflaks eller er straffesparkkonkurranse mer enn bingo? 

Vurdert til: av 2043 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Arrangørlandet må alltid tas med blant VM-outsiderne, heter det. Men før fredagens trekning av gruppene, er trolig Sør-Afrika den eneste toppseedede nasjonen alle vil møte.

Ingen gullfavoritt på hjemmebane, akkurat.

Bafana Bafana havner i gruppe A og skal spille åpningskampen. De er sammen med Tyskland, Brasil, Italia, Spania, England, Frankrike og Argentina blant de åtte seedede nasjonene. Det er omtrent hva fotballverden vet om trekningen, fire dager før spenningen utløses i Cape Town 4. desember.

Og man vet at Sør-Afrikas landslag ikke kan kunsten å score.

Det er denne vaksinasjonen som gjør Sør-Afrika til en overkommelig motstander selv på deres egen hjemmebane. Sjekk bare denne listen over de siste syv landskampene til vertskapet for neste års verdensmesterskap:

Sør-Afrika – Jamaica 0-0, Sør-Afrika – Japan 0-0, Island – Sør-Afrika 1-0, Norge – Sør-Afrika 1-0, Sør-Afrika – Madagaskar 1-0, Irland – Sør-Afrika 1-0, Tyskland – Sør-Afrika 2-0.

Ett fattig mål på de siste 630 minuttene med fotball etter sommerens Confederations Cup skremmer ingen. Før neste sommers store høydepunkt, er sør-afrikanerne selv opptatt med å fronte sitt eget krimbelastede land som fredeligere enn sitt rykte, men nå ser det ut til at nasjonen har tatt med seg antiskudd-kampanjen ut på banen.

Den siste novemberdagen i 2009 dag er det 192 dager igjen til Sør-Afrika spiller åpningskamp i VM. Landet er ingen fotballstormakt (86. plass på forrige FIFA-ranking), og må håpe på et lignende mirakel som det Sør-Korea utførte da de fikk sjansen som arrangør (med Japan) tilbake i 2002 (semifinale).

Det siste landet som vant VM på hjemmebane er Frankrike (1998), og før det greide hjemmefavoritter som Argentina (1978), Vest-Tyskland (1974) og England (1966) å holde igjen Jules Rimét-troféet på egen grunn da gjestene dro hjem igjen etter fotballfesten. At Sør-Afrika skal være i nærheten av å vinne, virker som en fjern tanke drøyt 190 dager før det starter 11. juni 2010. Brasil i 2014 derimot…

Trekningen i Cape Town fredag vil uansett bli imøtesett med stor spenning. 32 nasjoner deles opp i fire grupper og skal deretter danne de åtte VM-puljene. Og det er bare den seedede gruppen som på forhånd er skilt ut fra resten på grunn av kvalitet (med unntak av arrangør og lavt rankede Sør-Afrika). De tre øvrige gruppene er mer et resultat av ønsket om geografisk spredning i VM-puljene enn fotballkvalitativ rangering, slik at utgangspunktet for trekningen vil bli noe sånt som dette (et land fra hver pulje danner VM-gruppene):

Pulje 1: De åtte seedede nasjonene, inkludert Sør-Afrika.

Pulje 2: Åtte kvalifiserte nasjoner fra Europa (UEFA).

Pulje 3: Nord- og Mellom-Amerika, Asia, Oceania.

Pulje 4: Sør-Amerika og Afrika.

Hvem står igjen som vinner av neste års verdensmesterskap i fotball?

Vurdert til: av 2133 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

De to største lagene fra de to største spanske byene. Flere av verdens beste spillere satt i scene mot hverandre. Ingen fotballkamper har et vakrere utgangspunkt enn søndagens El Clasico; Barcelona mot Real Madrid. Her vil selv ballen kose seg.

Vi er klare til å bli underholdt, gutter!

Historisk sett har Real Madrid vunnet 68 mot Barcelonas 60 (30 har endt uavgjort) i de innbyrdes klassikerne. Dette er rivalene som har sprunget ut fra den spanske stat på den ene siden og katalanernes frigjøringskamp på den andre. De kulturelle og politiske skillelinjene mellom klubbene danner alltid et bakteppe utenfor gressteppet.

Samtidig er det få andre kamper som til de grader lever i nuet som disse oppgjørene. I takt med klubbpresidentenes kjøpetokt har lagoppstillingene stadig nådd nye høyder – førstkommende søndag er det mer stjernetett enn noensinne.

Barcelona:

Valdés – Alves, Puyol, Pique, Abidal – Iniesta, Keita, Xavi – Messi, Ibrahimovic, Henry.

Real Madrid:

Casillas – Ramos, Pepe, Garay, Arbeloa – Kaka, Alonso, Diarra, Ronaldo – Raul, Higuain.

Begge spillerstallene er fulle av verdensstjerner. Med de antatte lagoppstillingene ovenfor, vil det i så fall være godt selskap på reservebenkene til herrene Guardiola og Pellegrini også. Her kan det sitte spillere som Pedro Rodriguez, Bojan Krkic, Sergio Busquets og Maxwell for Barca, mens de helhvite fra kongens by kan by på reserver som Karim Benzema, Rafael van der Vaart og Mahamadou Diarra.

Å spå lagene er en ting, å forutse kamputfallet er enda verre. I mine drømmer ser jeg for meg en slags Playstation-match, hvor alt bølger frem og tilbake hele tiden og spillerne har tatt med alle sine triks ute på banen. Dette er kampen du vil få se om du havner i fotballhimmelen etter et langt liv med tupp og mæl på jorda. Med Sankt Peter som dommer og tilskuerne svevende på skyer.

Barcelona i sine klassiske vertikalestripete drakter, en uniform som var så lenge uten en glorete sponsorlogo men som nå bærer de seks prisverdige bokstavene til Unicef. Mot englehvite Real Madrid, som har så mange elegante spillere at de kan gå av banen etter 90 frenetiske minutter uten så mye som en flekk på verken strømpe, shorts eller drakt.

32,8 prosent av alle fotballfans i Spania holder med Real Madrid, Barcelona følger nærmest med 25,7 prosent. Resten følger med i spenning – klar til å nyte, uansett.  

Kan det bli bedre?

Vurdert til: av 2323 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Få scoringer i fotball sikrer større inntekter enn vinnermålet i en ren opprykksfinale. I kveld verdsettes et seiersmål på Gjemselund til minst 10 millioner kroner netto!

Her tjente Burnley 600 millioner kroner.

I kveld er det Kongsvinger eller Sarpsborg 08 som får oppleve norsk fotballs største lønningsdag (bortsett fra eventuelt en siste kvalifiseringskamp før gruppespillet i Champions League).  

I England fikk Burnleys Wade Elliot umiddelbart tilnavnet “600-millionersmannen” etter kampens eneste mål i playoff-finalen mot Sheffield United i vår. Nå er garantisummen for å komme i Premier League selvfølgelig uendelig mye større enn i Norge, men prosentvis – regnet ut fra klubbenes budsjetter – er det en kjempeforskjell i inntektspotensialet i eliteserien kontra 1. divisjon.

Verken KIL eller Sarpsborg har en hjemmearena som kan ønske de største publikumsmassene velkommen, men fortjenesten er uansett formidabel. Et ganske nøkternt regnestykke – basert på merinntekter knyttet til mediaavtale, publikum og sponsing – gir minimum ti millioner i cash med opprykk.

Det er ofte målrike oppgjør på nest øverste nivå i Norge, men se ikke bort fra at Gjemselund-kvelden kommer til å by på én enslig helt. Det endte 3-2 i Sarpsborg på mandag, men når alt plutselig skal avgjøres i løpet av 90 minutter er det like ofte at sekken snøres igjen. I England har fire av de fem siste playoff-finalene endt 1-0. Bare Watfords 3-0 over Leeds i 2006, skiller seg ut. De øvrige fire kampene har stått igjen med én matchvinner (i kronologisk rekkefølge); Bobby Zamora, West Ham (2005), Stephen Pearson, Derby (2007), Dean Windaas, Hull (2008) og altså Wade Elliot, Burnley (2009).

Hvem blir kveldens mann på Gjemselund, 12. november 2009? Hvem blir 10-millionersmannen? Og spiller han for Kongsvinger eller Sarpsborg?

Om ikke ”opprykksgevinsten” i England og Norge kan sammenlignes økonomisk, så er definitivt de sportslige forutsetningene jamførbare. Kun 90 minutter med intenst nervedrama skiller Kongsvinger og Sarpsborg 08 fra en billett til de kuleste festene. For slik er det på den andre siden av gjerdet; gresset er grønnere, summene er større, produktet er bedre og oppmerksomheten er større.

Vurdert til: av 2638 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende