Lederskapet til herrene Pål Breen, Truls Haakonsen og Tom Henning Hovi skal avgjøre Martin Andresens managerskjebne i Vålerenga. Spørsmålet de må stille seg er hvor mye mer tid og penger de skal yte til prosjektet.
Det verste med Vålerenga er ikke starten på denne sesongen - det er kun spilt tre kamper av 30, og det er fremdeles 81 poeng å spille om. Hovedproblemet er at Vålerenga har prestert svakt stort sett helt siden Martin Andresen ble hentet fra Bergen. Halvannet år med Martin ved roret har vært en kontinuerlig sportslig serienedtur, cupfinaleblaffet fra 2008 ikke medregnet.
I fjor var problemet uttelling på sjansene, i år er det defensivt havari. Det er alltid noe galt med Martins Vålerenga, og akkurat nå er det stopperparet Erik Hagen og André Muri som er verst. Det er forskjellige og tildels forståelige årsaker til at Dan Thomassen, Kjetil Wæhler, Jørgen Horn og Ronny Johnsen ikke lenger er i VIF. Det som må være vanskeligere å akseptere for Klanen er at erstattere ikke er kommet inn.
I stedet har pengene blitt brukt til offensive forsterkninger. Moa var et funn i fjor, men stort sett alle de etablerte nykommerne har gått ned i nivå etter at de har kommet til Vålerenga. Man skulle tro at Lars Iver Strand, Martin Andresen og Kristofer Hæstad skulle ha forutsetninger for å bli Norges beste midtbane – det ble de aldri. Strand er allerede sendt nordover igjen – og Martin kan være nestemann ut om ikke laget begynner å vinne. Blir han sparket som manager, er også tiden som Vålerenga-spiller over.
På spissplass ble pengene svidd av på Luton Shelton, men han er lånt ut til Aalborg av den samme sportslige ledelsen som sprengte banken for å hente ham til Oslo. Den er enda vanskeligere å bortforklare enn sisteplassen på tabellen. Nå finnes ikke lenger samme midler tilgjengelig for kjøp i denne størrelsen.
Spørsmålet er om det finnes penger nok til å sparke manager og trener?
LØSNING PÅ PÅSKEKRYSS UNDER BILDET: TILLIT

