En skal vokte seg vel for å kritisere at Rosenborg får konkurranse i toppen. Men kan det også være et tegn på lavere sportslig nivå at Aalesund og Tromsø leder serien etter en tredjedel av sesongen?
Norges beste lag? Ja, hvis tabellen aldri lyver.
Det kan virke urettferdig overfor de som faktisk leder å stille dette spørsmålet, men vårsesongen har i hvert fall ikke produsert det åpenbare lokomotivet som skal tøffe inn i internasjonal klubbfotball. Rosenborg skal forsøke å kvalifisere seg til Champions League på sensommeren, men har så langt vunnet under halvparten av kampene. Det inngir ikke trygghet foran det kommende trenerskiftet på Lerkendal, og ikke minst den etterlengtede muligheten til å slette Karabagh-fiaskoen fra korttidsminnet.
De siste årene har Molde (2009) og Stabæk (2008) sjarmert det norske fotballpublikum med blendende offensivt spill, men i år er det stort sett klubbenes egne medisinske støtteapparat som har sett stjernespillerne deres. Og hva skjer med Brann og Viking, to vaklende giganter med kvartmillionen mennesker i ryggen? Odd ble også tippet som en mulig medaljekandidat, men det svært rutinerte mannskapet har bare sett gamle og trege ut i det som må være denne Grenland-generasjonens siste sjanse.
Andre lag med positivt fortegn i vår er Strømsgodset, Haugesund, Vålerenga og Lillestrøm. Godsets unggutter vet i hvert fall å vinne hjemme, mens FKH ligner en nykommer med overlevelsesevne. Erkerivalene VIF og LSK ser begge bedre ut enn i fjor – likevel ikke mer enn at de ligger i ei klynge med en haug andre lag på øvre halvdel.
Inkonsekvensen i hvilke lag som ligger i toppen – og mangelen på tabell-kontinuitet – er et særpreg den norske serien har slitt med å bli kvitt. Andre nasjoner vi liker å sammenligne oss med, stiller med gjengangere på medaljeplassene og dermed også med erfarenhet i europacupene sesongen etter. I Norge har det vært å riste tilfeldige klubbnavn ut av hatten hvert eneste år. Det laget som har levert godt det ene året, har knekt sammen det neste – med fiaskoresultater i e-cupene som en direkte følge av formsvikten.
Den imponerende fremgangen hittil i år til tross, det føles ikke som noen garanti for internasjonal suksess om AaFK og Tromsø blir våre kandidater til de gjeveste klubbturneringene neste år.
Jevnheten i eliteserien gir et uforutsigbart utfall og mange spennende oppgjør, men hva sier den om kvaliteten?
gleder meg til de neste rundene for å se hvordan ting utvikler seg !
