Skrevet av Espen Solbakken, følg meg på twitter her
Er norsk fotball kommet dithen at ca. ti millioner kroner fra en middels tysk klubb er alt man kan oppnå for eliteseriens beste spiss og en målmaskin i sin aller beste alder? Tydeligvis.
Etter at overgangen til Mohammed Abdellaoue fra Vålerenga til Hannover nå blir realisert, sitter man igjen med følelsen og spørsmålet om dette virkelig var alt man kunne oppnå – både for spilleren og klubb?

Farvel til Enga. Nå drar Moa. Foto: Trond Solberg
Burde både Moa og Vålerenga ventet på noe bedre og større? Slik man gjorde da Groningens 35 millioner ble veid og funnet for lett for et par år siden. Vel, tidene har endret seg siden da. Markedet for spillersalg fra Norge har tørket inn - selv om det alltid er gjevt for media å skrive om klubbinvasjonene til klubb- og landskamper med norske spillere i aksjon. Agentflommen til tross, det blir nesten ikke solgt spillere for store penger lenger.
Unntaket er hvis engelske klubber kommer på banen. Da er pengesummene plutselig i en helt annen liga. Du så det på Mame Biram Diouf i fjor. Han var ikke noe mer fremtredende enn Moa har vært i år, men senegaleseren gikk for det firedobbelte. Du skal ikke se bort fra at Mames nasjonalitet også medførte at pengene satt løsere (afrikanske spillere har gjerne høyere status i Europa enn norske), men hovedgrunnen er England. FC Midtjylland solgte nylig Winston Reid til West Ham. Pris: 35 millioner kroner. Da begynner det å ligne noe.
Med ny fireårskontrakt til Moa, en sølvplass i eliteserien og endelig en ryddig økonomi, var ikke Vålerenga en klubb som måtte selge sin juvel – i hvert fall ikke til rabattert pris. De gjorde det likevel, og da er det åpenbart at det var hensynet til spilleren som veide tyngst. Moa var overmoden for å dra, selv om markedet ikke bugnet over av verken cash eller alternativer.
Svaret ble Hannover. Spørsmålet ser du i overskriften.
Hva synes du? Er dette en god deal for Moa og Vålerenga?
