22 spillere med forskjellig bakgrunn, oppvekst, tilhørighet og lommebok skal fredag kveld spille Norge flere langpasninger nærmere EM.
SKAPER BEGEISTRING: Våre beste menn ut på tokt igjen.
Fra dannede og politisk korrekte Jon Knudsen bakerst, via gjøgleren Steffen Iversen på benken til mangemillionæren og varmblodshesten John Carew på topp. Forskjellige gutter med samme mål.
Denne uken er de kommet allestedsfra til samme destinasjon: Kypros. Men det er en lang vei fra Tom Høglis Norden-paradis i Tromsø til John Arne Riise i den evige by, Roma. Mellom ytterpunktene i stjernestatus har du også Moa på bølgen i Hannover, Morten Gamst Pedersens med sine fartsvidundere i Manchester-garasjen og Brede Hangelands fremdeles like urokkelige og fjellstø London-tilværelse.
I troppen finnes det også spenn i alder og antall landskamper. Markus Henriksen (nettopp 18) kunne vært Jon Knudsens (snart 36) tenåringsbaby, mens det bare skiller to dager i alder mellom høyrebackene Tom Høgli og Espen Ruud. Det kan virke som om Ruud aldri tar igjen de 48 timene han ligger bak og for alltid vil være et andrevalg.
Og apropos årstall. Norges class of ‘84 utgjør nå snaut 20 prosent av Drillos utvalgte. Det er ikke bare Høgli og Ruud som er født innenfor disse 366 (skudd-år i 1984) dagene, også Petter Vaagan Moen, Rune Almenning Jarstein og Erik Huseklepp tilhører denne årgangen.
På topp er Steffen Iversen og Mohammed Abdellaoue konkurrenter bak Carew, på samme måte som duoen nå kjemper en slags kamp om å bli toppscorer i eliteserien. Iversens fortrinn er at Moas mål nå blir tellende på en helt annen toppscorerliste, den i Bundesliga. Ivers er ett bak Moa i Norge og ett bak Carew for Norge. Kommer han noensinne ajour? Kanskje hvis Terje Hauge får dømme hver RBK-kamp. Passere Carew blir verre.
John Arne Riise vil i hvert fall ikke stoppe før han er ajour. Han har allerede 89 landskamper, har akkurat fylt 30 og er mange år foran skjema til å slette Torbjørn Svendsens rekord på 104 landskamper, den Erik Thorstvedt (97) og Henning Berg (100) kom fortærende nær uten egentlig å true. Med eller uten hjelp, den rekorden tar storebror Riise.
Slik kan man fortsette å leke med tall i den norske troppen, Men fredag er det bare ett tall som gjelder, til nød to. Det handler helst om tre poeng for seier og til nød ett for uavgjort. Det tredje mulige kamputfaller er ikke noe alternativ for denne gjengen på Antonis Papadopoulos Stadium i Larnaca 21.00 lokal tid, klokka åtte der hjemme.
Skrevet av Espen Solbakken, følg meg på twitter her!
