Selvmålskongene slo til igjen i helgen. Ingen i Premier League setter ballen bak egen keeper oftere enn Richard Dunne (8) og Jamie Carragher (7).
Åh nei, ikke nå igjen...
For Carraghers del har han nå faktisk opparbeidet seg en betydelig slagside på pluss-/minus statistikken. I løpet av sine drøyt 600 kamper for Liverpool, har veteranen nå minus 4 etter bare tre mål riktig vei og hele syv i feil ende. En selvironisk LFC-stopper markerte også sin egen testimonialkamp i september med å score “selvmål” da han i rød drakt satte inn et straffespark for Everton, klubben han holdt med som guttunge.
Om det er noen trøst for Dunne og Carragher, så er de ikke alene om å besitte denne tvilsomme egenskapen. Helt siden Aston Villas Gershom Cox scoret engelsk fotballs aller første registrerte selvmål i 1888, er fotballverdenen full av historier om obskure flauser foran egen kasse.
I Norge vil vi for alltid støtte oss til Bjarte Flem når vi skal skryte på oss merkelige selvmål, og i Chelsea-leiren vil John Arne Riise til evig tid bli forbundet med glede for selvmålet han forærte dem på overtid på Anfield i Champions League-semifinalen.
Men som med alle andre historier – det finnes alltid noen drøyere. Lee Dixon lobbet f.eks. vakkert over David Seaman fra 35 meters hold for Arsenal tilbake i 1991, mens Chris Nicholl virkelig var i støtet i 1976 da han scoret samtlige fire mål i 2-2-kampen mellom Aston Villa og Leicester den 20. mars i 1976 – tenk hvor forvirrende den kampfaktaen må ha vært for VG-leserne dagen etter…!
Det er ikke alltid det ender like godt og fordragelig som på Villa Park. Andrés Escbar ble gjort til hele Colombias syndebukk og deretter drept fordi han laget et selvmål for sitt eget land mot USA under VM-sluttspillet i 1994.
Hva slags motiv Barbados- og Grenada-spillerne hadde i en landskamp i 1994, er også vanskelig å forstå. De uvanlige turneringsreglene i den karibiske nasjonscupen var slik at seier etter ekstraomganger og straffespark ga to plussmål. Barbados måtte vinne med to, men ledet bare 2-1 mot slutten. De hadde nærmest gitt opp å bryte ned Grenadas forsvar. Da vendte de i stedet blikket mot egen kasse, og med vilje presset frem ekstraomganger ved å score selvmål og dermed få 2-2. Sluttminuttene ble parodiske. Grenada var ikke dummere enn at de skjønte at også et selvmål fra deres side ville umuliggjøre en tomålsseier for Barbados. Publikum fikk nå se at begge lag forsvarte motstanderens (!) mål mot spisser som desperat ønsket å score selvmål – alt mens målvaktene forsøkte å kaste ballen i eget nett.
Hvordan endte det? Barbados greide å oppnå ekstraomganger, vant deretter straffekonkurransen og gikk videre. Landene i Karibien har ikke spilt etter samme regelbok siden.
Å spille flere internasjonale fotballkamper fikk heller ikke Mursyid Effendi fra Indonesia. Både Thailand og Indonesia ønsket å møte Singapore i stedet for Vietnam i neste runde. På stillingen 2-2 ønsket derfor begge å tape kampen og dermed slippe unna vertsnasjonen Vietnam. To spillere fra Thailand (!) prøvde å hindre Singapores Effendi i å score selvmål, men de lyktes ikke. FIFA likte heller ikke kamputviklingen og straffet begge nasjoner med harde bøter – og Effendi med livstidsdom.
Richard Dunne og Jamie Carragher kan ha rekorden i England, men verdensrekorden får de aldri. Den innehar spillerne på Antananarivo fra Madagasker. Som en protest på en dommeravgjørelse i sin forrige kamp, svarte de med å score 149 selvmål i kampen mot Adema.
Hva er ditt favorittselvmål eller selvmålhistorie?
